BARE BRØD av Sigve Lauvaas - Side 2-8 (Bok 1-2012)

Side 2

BARE

Bare havet er rundt oss,

Og åndedrett av skog

Som bærer livet på en smal sti

Til mitt og ditt hjerte.

Bare det daglige møte

Får oss til å flyte som liljer

Og glemme korset,

Som alle må bære på veien.

Bare vi to er sammen

Om den nyfødte prinsen

Med det storslåtte navnet

Som lyser i fjellene.

MIN NATT

Jeg var i ordet som fyller jorden

Med natt og dag

Og dømmer alle med visdom

Fra det høyeste.

Jeg var den ene av mange

Som fant veien til bålet,

Hvor ordet ble kjent

Og Kristus innlemmet

I grunnvollen.

Jeg var en stein i fyllingen,

Og ble utvalgt i mørket

For å lyse på jorden

Som et hellig vitne.

Jeg skal vokse inn i huset

Som er bygget av engler

I hengivenhet og trøst

For de etterlatte.

Side 3

BARE

Om bare jeg kunne være nær

De skriftlærde

Så kunne jeg åpnet bøkene og lest

Navnet bak alle navn.

Før alt kunne jeg vært, i opphavet,

Og festet anker

Før båten dro ut til fjerne land

Og språket ble delt.

Om bare jeg kunne lese skriftene

Til de hellige som var utvalgt,

Så ble jeg født på ny i ånd

Som barn av ordet.

Bare veven ble ferdig,

Kunne jeg med Guds kjærlighet

Binde mørket,

Så lyset alltid var i våre hjerter.

HUSK

Husk at jeg er alene

Og trenger daglig brød,

Og krefter til å løfte visdommen

Inn i rommet med syv segl.

Jeg er taus og dveler ved ordene

Som kommer med vinden

Mens havhesten pløyer og barna sover

Etter klokkene fra tusen tårn.

Husk vi er på reis, og setter spor

Som følger oss på veien

Og prøver oss for dommeren

Den siste dag i alfabetet sin verden.

Side 4

ORD

Hvor er ditt ord?
Den evige gåten reiser sin rygg.

Du er ordet som lyser i verden.

Jorden er rund i stjernehuset

Over Betlehem.

Øyet ser oss som intet så,

Før porten ble åpnet

Og pergamentrullen lest av engler.

Ordene drønner som malm

Og kommer frem i dagen som smykker

For den som tar imot.

HØYT

Høyder og dybder kjenner ingen

Uten den som har satt grensene

Og har visdommen i sin hånd.

Den som bærer lyset har også en vei

Som er synlig for alle folk

Som kjenner navnet.

Ordet og navnet seiler inn i verden

Og åpner porten til helligdommen

For alle mennesker.

Det nærmeste en kommer Getsemane,

Før natten gjør opprør,

Er i lyset hos Herren.

Det ingen visste, det visste den levende

Med tid og mål uten grenser

For alle i stjernehuset.

Side 5

LENGE IGJEN

Tror du det er lenge igjen

Før navnet kommer på veggen

Og smykker fjell og vidder

Med mild og deilig vind?

Hart er vi prøvet, og åkeren lyser

Av modent korn,

For høsten er nær,

Og vinteren kommer snikende.

Tror du vi må igjennom alt dette

Under månen, mens det er natt

Og ingen ser veien?

Gamle og fattige finner hverandre

Og går på stiene sammen

Mot en utkikkspost

Der ordene fødes igjen

Av vin og brød.

BARE

Bare takk er ikke nok å gå videre

Og vitne om underet på Jæren, om alt

Som skjer rundt månen som favner og lyser

Inn vinduet i huset ditt.

Bare tårer er ikke nok til å svømme ut

Til alle som ligger i vannet, oppslukt av bølger

For å redde den ene i nåden,

Uten de navnløse kommer tilbake.

Bare navnet kan føre oss sammen til brønnen

Som gir av seg selv til evig liv,

Når vi drikker, og spiser av brødet som vitner

Om skapelsen fra Alfa og Omega.

Side 6

FJELLET

Som ørnen flyr jeg mot fjellet

Og finner min hylle der.

Jeg er underveis i tiden

Og kjenner det spirer og gror.

Som menneskebarn må jeg tåle

Stormen som herjer iblant.

Men urokkelig ser jeg mot fjellet

Og øyner en himmel der.

Jeg tilhører jorden som treet

Og fester mine røtter dypt.

Som gull blir jeg forvandlet

Til duften av din kjærlighet.

LILJE

Du ble min lilje i stormen

Og danset imot min kyst.

Jeg elsker deg mer enn noen.

Min lengsel er uavbrutt.

Du drar meg med troens øye

Som lyser i ånd og sjel.

Du gir meg ditt ømme hjerte

Av visdom og kjærlighet.

Jeg skriver ditt navn, min lilje,

Og favner ditt rike bord.

Du er for evig min engel,

Min elskede morgensol. 

  

Side 7

FLUKT

Ensom flykter jeg nå

I en gjennomsiktig natt.

Himmelen er blå,

Og jorden har en evig sommer.

Jeg er langt ifra alt,

Og flykter med lette ben.

Fuglene flyr i mønster

Mot en varmere kyst.

Jeg flykter i ensomhet

Inn i mysteriet,

Der blomstene alltid er nye

Og dagen en åpen dør.

Her kan jeg gå mellom liljer

Og kjenne meg varm.

I duften av lyngkledde vidder

Hviler jeg i din barm.

HAVET

Jeg reiser på havet. Min venn er med.

Jeg reiser de tusen mil.

Og livet vugger på reisen min

Og skyene brytes i ild.

Jeg reiser i stormen og står på dekk

Som styrmann fra A til Å.

Jeg leser og hungrer en skyfri kyst

Med kjærlighet, tro og håp.

Og havet kommer igjen og igjen

Og minner om tidens tann.

Jeg drikker mitt beger gammel vin

Og ankrer i det hellige land.

Side 8

NAVN

Jeg bærer ditt navn i lyset

Og i hemmelighet.

Dypt inne i meg er navnet

En lengsel – å få se

Ditt ansikt,

Og kysse sin hånd.

Jeg går frem i verden

Og sperrer øynene mot fjellet.

Jeg roper ditt navn

Og hører etter din stemme.

Jeg våker og ber

Og kjenner din kraft

Fyller meg.

Ditt navn er for alltid livet

Som roper i hjertet

Med en mild stemme:

Ta imot ordet

Som gir verden fred

Og fyller våre kar

Med levende vann.

VANN

Vann er det største.

Som en klippe lyser det i speilet

Og gir oss en ny soloppgang.

Stadig dypere må vi gå for å tørste.

Og vi drikker av lengsel,

Og blir helbredet.

Vannet gir liv og kraft, og setter dype spor i verden.

Av dette vannet ble livet til i skapelsen.

Og som blomsten spirer, åpner barnets øyner

Og gir oss håp for fremtiden.

Vannet er bindeledd mellom alle generasjoner,

Som lyset og mørket, i lengsel og smerte.

Vannet er kilde til evig liv.