sigvelauvaasdikt.webs.com
 |
| M.Skjelbred-Ill. |
Side 48
MUSIKK
Av
musikken fikk jeg min første vår
Med
stillhet og regn,
Og
en natt med torden
Jeg aldri
glemmer.
Musikken
kom fra jorden
Som
ble løftet opp som en fugl
Og
svevde som skodd langs kysten
Til
det hellige land.
Musikken
stormer imot meg som en venn
Som
har vært lenge borte
I
ensomheten.
Og
jeg tar imot med åpne armer
Musikken
fra paradishagen
Som
fyller mitt hjerte med lengsel
Etter
den utvalgte juvel.
KREFTER
Kreftene
i språket holder meg tett
Til
fjellet som våker og lyser ordet hjem
Når
klokkene kimer dagen gjennom porten
Til
forfedrenes navnepark.
Kreftene
er et kobbel med ord, en lysmaskin
Som
opplyser meg og gir sjelen et nytt ansikt,
Og
øyner som triumferer over mørket
Med
liv fra stillheten
Og
musikk fra de evige fjell.
Kreftene
er i ordet som små sennepsfrø
Som vokser
til mektige planter
Som
dekker hele jorden med glede,
Som
kornet i en hungrig verden.
Kraften
fra språkhuset blomstrer i alle mennesker
Og
løfter stillheten til sang og jubel.
Og
poesien berører alle med nye toner
I forvandlingens
lys.
Side 49
AVSKJED
Når
en venn reiser bort
Lytter
jeg etter de siste ordene
Som
kraftige pust av liv,
Som
moden frukt,
Og
brød fra evige kilder.
En
avskjed kommer med vinden
Fra
en du elsker,
Og
kaller på ditt hjerte
Med
dype sukk.
Når
våren brer seg i all sin drakt
Bølger
sommeren
Til
høsten drar årene inn
Og
vinteren sneier tretoppene
Med
dunlette snøfnugg
Som
danser.
Og
tidene veksler,
Og
avskjed på avskjed hvisker
Inn
i vår verden som en venn,
Eller
kjæreste,
Til
noen sier, kom tilbake
Og
gi meg et kyss.
MITT
HJERTE
Mitt
hjerte er fullt av jubel.
Og
jeg hører hallelujarop hele natten.
Rododendronen
blomstrer,
Og
gyvelen strutter i været
Med
kronblad og stilk.
Mitt
hjerterom er fylt av blomster
Jeg
deler på torget
Som
frø og minneord på veien
Til
tempelhagen.
Her
er Guds håndflater åpne
For
å favne mitt hjerte: Velkommen hjem.
Side 50
LYTTE
Prøve
å lytte.
Holde
seg nær til ordet.
Hjelpe
seg frem med kroppen.
La
vennen bli hørt på stien.
Fyll
kroppen med ånd, fyll hjertet
Med
tempelskatter. Se månen.
Fjellene
letter som skyer,
Og
orkesteret fremfører nye stemmer.
Lytt
til livet, hjertespråket.
Lytt
til naturen mens du lever,
Og
hold deg våken.
Vær
trofast til kilden som åpenbarer.
FRI
Vær
fri i ensomheten,
Og
lær vennskap. Lær å tilfredsstille
Appetitten
og drømmen.
Kanskje
er du tretten år, eller femti?
Et
sted må du lande.
Vær
fri til å trekke pusten.
Sjelen
går med dansesko.
Livet
er svangert, og kjærligheten lyser
I
ensomhetens fengsel.
Vi
står ansikt til ansikt med speilet
I
begynnelsen av maraton,
Og
lærer å overleve.
Vi
er mauren som klatrer for å komme
Frem
til målet, til hendene
Som
tar imot kyss og klem.
Barnet
må bli selvstendig, voksen, rik
På
minner, og utsikt, utsikt.
Side 51
SNAKK
Så
underlig. - Jeg snakker.
Fjerne
lys i natten
Samler
seg.
Et
paradis med rene ord.
Stillheten
i hjertet mitt
Tegner
deg.
Musikken
flytter seg.
Fuglene
går til ro.
Jeg
går til naboen,
Som
klipper gras.
Så
er det jobb igjen,
Og
eventyr.
FØR
Før var jeg musikalsk.
Nå
hører jeg knapt din stemme.
Selv
når jeg er nær, er ditt ansikt
Som
en bjørkestamme,
Uten
ord.
Før
kunne jeg finne stillheten
Som
en katedral med ånd.
Nå
dekker den glans over alle ord
Og
varsler oppbrudd.
Før
var jeg en syngende svane,
En
lattermild gjøk.
Nå
er jeg gammel og blind,
Som
leter etter ord
For
natten.
DIKT
Det
er du som gir sangen.
Din
kjærlighet holder meg fast, som klokkene og urviseren.
Du
er et hjerte som slår, et øye som danser på himmelen,
Og
kommer nær mitt indre rom, uten grenser.
Side 52
TØRST
Nevn
ikke tørsten.
Jeg
blir tørst når kvelden kommer.
Jeg
tørster i stillheten
Og
munnen tar imot din munn
Som
et landskap,
Som
et tomt og eggende glass.
Jeg
lever med tørsten,
Men
har forhåpninger, og et hjerte av gull,
En
ekte skål for honning og vin.
Ordene
smelter,
Og
jeg drikker natten med spenning.
Mine
syner får næring,
Og
jeg sovner
Og
elsker vinden som sneier hustaket.
Jeg
tørster morgendugg,
Og
elsker kløver og timotei.
Blomstene
er vakre,
Og
fiolene spiller på mange strenger.
Naturen
er mystisk og ekte.
Jeg
tørster etter en stjerne.
Mitt
beger flyter over i natten
Som
skjenker meg gull.
KREFTER
Mine
hender har krefter,
Men
ikke av seg selv.
Og
jeg lever i disse grenseløse krefter
Som
strekker seg over hele jorden
Med
tusen språk.
Et
gitter av kraftstråler kranser naturen
Og
holder oss våkne.
Speil
av kjærlighet åpner dører
Og
sprenger grenser.
Jeg er
naken, og kjenner krefter mot huden
Som
lyser håp på veien.
Side 53
SE
Var
det Guds fantasi
At
jeg skulle vandre i hundre år
Gjennom
kratt og skog
Til
de store vidder.
Var
det spillet om Gosen
At
jeg skulle bo hinsides en stund,
For
å bli løftet opp til stjerner.
Navnet
mitt lyser,
Og
øyeblikket lyser i gull,
Og
englene roper etter brød
Fra
de gylne skåler.
Nye
dimensjoner åpner seg i tiden,
Og
lys og mørke går hånd i hånd
Inn
gjennom porten, til smeltedigelen,
Og
tonene faller til jorden,
Til
uvitenhetens parnass.
Jeg
bader i begjær
Og
omfavner meg selv i badet.
Det
er en forsinket kjærlighet,
En
utvalgt dybde av liv,
En
uovervinnelig kraft,
Et
språk som åpner dører,
Og
gjentar ordene: Elskede speil,
Mens
klokkene slår.
TID
Hvem
invaderer tiden
Og
spør etter rom for natten,
En
ny dimensjon,
Mens
musikken kaller på oss.
Om
vi lever, hører vi til her,
Og
omfavner jorden,
Og
bader som utvalgt tonespråk
Med
kropp og sjel.
Side 54
BRENT
SKOG
I
hundre år var skogen.
Så
brant den
Og
ble borte i aske og røyk.
Som
menneskene visner,
Dør
skogen
Som
uleste dikt,
Som
tapt åkerjord
I
Midtvesten.
Det
er viktig å lytte til skogen,
Og
ordene som kommer
Med
vinden, fra fjellet
Som
stuper i havet.
I
hundre år har ordene danset
I
tidens mange rom,
Og
lekt gjemsel med hverandre,
Eller
keiserens barn,
Som
har navn av å dikte
For
engler.
IDYLL
Det
er idyllisk ved stranden om kvelden
Når
solen legger seg i havet
Og
breier kappen over sin myke bein.
Det
stråler i fullmåne når natten kommer
Med
lette joggesko over bøen
Som
snart er asfalt og hus.
Idyllen
preger min elskede over alt,
Fra
pannen og ned i silkeskoene,
Som
beveger seg i heftig dans.
Det
er idyllisk på veien med unge kropper
Som
befester sin stilling
Med
kjærlighetsbelte om livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar