Side 9
SÅ
LANGT
Så
langt er det mellom meg og deg.
Jeg
kan nesten nå deg med et ord
Fra
klosterhagen.
Så
langt må vi gå før vi treffes igjen
At
skogen er svart,
Og
eventyret er slutt
Og
fuglene har reist.
Ja,
så langt rekker midt hjerte
At
det når inn til det innerste i din sjel,
Enda
du ikke vet det.
Jeg
lengter så sterkt at hendene dirrer
Og
himmelen blinker i stjerner,
Og
hvert pust blir et kjærtegn til deg,
Min
evige gullklokke.
FORTELLE
Den
som reiser har noe å fortelle,
Den
som lever kan se
Bruer
over havet, høre musikken
I
fremmede ord, i hemmelige bevegelser.
Den
som reiser i verden og setter spor,
Forteller
om livet
Som
fra sitt eget hjerte.
Det
forteller om pakten mellom oss og Gud.
Vi
forteller om å bygge og seire
I en
hellig forandring, om å følge skipet
Til
neste havn som er åpen
Og som
tar imot den som søker hjem av glede.
Den
som reiser forteller om grenser og porter
Til
en verden som spiller sjakk, og glemmer
At
vi er konge og dronning
Som
fører livet videre til verdens ende.
Side 10
KOM
IKKE NÅ
Kom
ikke nå med dine blemmer.
Snakk
ut om ditt liv.
Slekten
må streve, og kjenne
Kraften
som ebber ut.
Kom
ikke med ditt ansikt
Som
det første du gjør.
Rens
deg og gå i båten,
Før
det blir for sent.
I
begynnelsen var havet
Stille
som et speil.
Nå
tenker jeg bare på bølger
Og
båten som forsvant.
I
livet er vi sammen, og deler hus.
Vi
lever og dør i tiden
Som
vugger oss tusen mil.
Vi
klatrer og bygger et alter
For
kjærlighet og tro.
Og
tenner et bål for barnet,
I
håp om å møtes igjen.
Så
seiler vår skute svanger i mange år,
Mens
landene vokser sammen
I
kjærlighet og fred.
Og
menneskene løser gåten
Som
frigjør kropp og sjel.
Og
ånden fyller rommet
Som
lyser i evighet.
ØYNER
Om
du lukker dine øyner et sekund,
Er
du like nær.
Ingenting
er som øyner
Som
fester seg på innsiden.
Det
er kjærlighet uten grenser.
Side 11
ROPET
Ropet
kommer fra det evige rommet.
Hvem
roper dette navnet?
Øynene
står ut i blomst, stråler i ømhet
Over
vår nakne hud.
Er
det et varsel, som fra en dyp brønn?
Fjernt
fra oss er lengselen
Å
komme hjem, der alderen opphører.
Vi
er overgrodd på denne siden.
Vi
er treller, som Israel i Egypt.
Ropet
bryter gjennom mørket.
Den
første morgen er ikke ny for oss.
Vi
har vært her før, som barnet,
Og
sett mirakelbrønnen.
Stjernene
er over oss. Høyt henger frukten.
Høyt
der oppe bor englene.
De
roper ikke, men venter oss
Når
tiden er kommet.
SØLV
ELLER GULL
Hammeren
slår. Det lyser i verden.
Slagget
ligger igjen utenfor kongens gruver.
Hammeren
slår hele veien,
Og
vi kommer nærmere morgenrøden.
Porten
står åpen og lyser.
Hammeren
slår mens vi går i takt
Og
kjenner ropet fra det innerste rommet.
En
klokke kaller fra fødestuen.
Forvandlingen
er i luften.
Snart
kommer Den store mester.
Vi
er formet og elsket, og vennen er med oss.
Vi
søker å komme nærmere tiden,
Som
skal hviskes ut når reisen er slutt.
Hammeren
slår, og vi aner bildet
Som
forvandler oss i skyer til evig liv.
Side 12
KRAFT
Det
er kraft på vei.
Hvert
vindpust er en kraft
Som
løfter oss.
Hør
fuglens vingeslag
Kommer
inn til oss.
Forvandlingen
skjer i et nu.
Kraften
tvinger seg frem
Som
en løvetann,
Som
lyset, som barnet.
Kraften
er underlagt livet
Og
lydighet til ordet.
Det
er vårt håp.
Om
havet bryter, kan båten finne land.
Og
alle trenger en havn
Der
kraften blir åpenbart
I
kjærlighet.
MYSTERIER
Det
jeg visste, vet jeg ikke nå.
Det
som var tiltenkt meg er borte.
Blomsten
er visnet, gresset er brunt.
Vi
er omsluttet av mysterier.
Jeg
var født til å elske.
Jeg
var kronet med gull,
Før
nederlaget.
Tausheten
gav meg en bitter smak.
Jeg
har gått gjennom ørken
Og
har lengtet etter kraften fra ordet.
Men ingen
kunne nøre ild,
Uten
den ene.
Jeg
løfter mine øyner mot lyset,
Og
ser tusen engler i ring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar