BARE BRØD av Sigve Lauvaas*Side 29-34 (Bok 1-2012)

M.Skjellbred-Ill.

Side 29

ROM

Der er uendelig mange rom i denne verden

Jeg aldri får bli kjent med.

Med øyner og hjerte med meg,

Må jeg smile over stemmene og ståket.

Hvordan skal det ende alt,

Når stillhetens uendelige rom åpner sine dører,

Og jeg er bortreist?

Hvem skal feire dagen, og dagene, i denne larmen

Som yngler av liv og latter?

Og hvor skal en gå når det brenner

Og havet tørker ut?

Da er sprinkelanlegget viktig,

Bare noen vet det.

Ånden fra himmelen er kjærlighet,

Og kommer til oss når vi roper.

SKÅLER

Våre skåler er tomme,

Alteret er langt ifra oss.

Våre røtter er skåret av

Og treet visner som strå.

Tungt må vi vandre i verden

Med skyer og hagl.

Vi trenger en skål som må fylles

Før vinterstormen.

Våre skåler er fylt med glede

Og lovsang til Vår Herre.

Jorden er en vakker drøm

Med moden frukt i Paradis.

Modige går vi på veien

Og drikker av gledens beger.

Kjærligheten er frukten

Som gir oss himmelsangen.

Side 30

NY DAG

Når alle lys er slukket

Og livets vei glir bort i skodd,

Da stråler stjernen klart en kveld

Og leder oss.

Når dagens siste bluss dør ut,

Da kommer Gud fra Nasaret

Og gir oss livets brød.

All uro blir til fred i oss

Når han vil favne, lindre nød,

Og rekker frem sin hånd til trøst

Og gir oss livets brød.

Vi får et anker i Hans ord,

Et hjerte for hver søster, bror.

Og intet skiller hvit og svart

I Herrens ånd og kjærlighet.

Så enn i dag med dempet røst

Hans stemme kaller oss til fest,

Og åpner porten vidt på gap

Til morgengry i Davids stad.

LYS

I Nordlands netter

Åpner vi våre hjerter

Som nakne skyer på havet.

Og himmelen møter oss med lys

Som fyller oss med glede

Over nye vingeslag.

Lyset kommer imot oss,

Og virvler i det blå

Som engler i dans over store vidder.

Her speider vi Gud

Og lytter etter stemmer som stiger

Og åpner seg i en ny morgen

Med fuglekvitter og ringer i vannet.

Side 31  

UTEN BRØD

Uten brød

Kan timene bli tomme.

Og håpets bilder har ingen ramme

Og ingen anker på veggen.

Om vi fyller tiden med kjærlighet,

Vil livet få mening,

Og frukten blir uten grenser.

Uten brød kan vi intet gjøre,

Og spirene visner som gamle hender

Før vinteren tar oss med.

Den som åpner sitt hjerte,

Vil finne brød langs veien i tusen fold,

Nok for en hel verden.

Men uten brød dør menneskene,

Og vinden gir ingen havn

For den som er i nød.

Bare kjærligheten skaper liv

I nysådd åker.

Bare varme hender gir håp om fred.

FYLL DITT KAR

Natten fyller ditt kar

Med kraft fra det høye.

Alle rom i ditt innerste skall

Får en ny dag med stjerner og håp.

Du er et verdifullt barn

Mellom tusen på vandring

Mot den evige stad,

Der templet skal bygges,

Og alle folk skal finne sitt hjem.

I ordet skal lyset skinne,

Og fra fjellet strømmer livets vann.

Side 32

LIVET

Det spinkle livet vårt

Hadde adresse Himmelveien.

Og evigheten var en gyllen ring

Med hjerter i.

De som overlevde larmen

Rettet frem billetten

Og fikk slippe inn.

I stillhetens tåkedal lever vi

Med lengsel i vårt sinn,

Og bøyer oss i støvet

For å kjenne kraften

Fra Frelseren.

I livet er vi vigslet

Som ord og lys på veien,

Og bærer frem vårt offer

Til dem som tørster

Etter vann og brød.

ORDET

I underet hans

Ble ordet et hellig måltid.

Vi kom til hans tempel

Med et åpent sinn.

Og han gav oss sin dåp

Som åpnet porten

Til sitt hjerte.

I det hellige mysteriet

Møtte vi Gud.

I frykt og undring stanser vi

Og lytter til hans stemme

Som roper navnet ditt

Og navnet mitt.

Side 33

SPEIL

Blendet av lys

Står jeg ved speilet

Og ser etter ansikt, og gull

I tennene.

Jeg ser etter sørgeårer

Fra ungdommen,

Og gavmilde hjerter

I hverandre.

Og øynene lyser opp

Der jeg går ned

Til nye navn

Og speil for fremtiden.

GJEST

Vi er gjester her.

Vi er underveis mot ukjent mål,

Der sorg er vendt til glede,

Og den siste fiende ikke finnes mer.

Vi er på venterommet,

Uten adresse, langt mot nord.

Vi søker lykken med å samle skatter

Til en bolig i Jerusalem.

Vi er gjester, og speider etter tegn.

Snart skal det skje.

Kongen er i anmarsj, og vil ta oss med

Fra kirkebakken til tempelhøyden,

Der glade ansikter møtes

I engledans.

  

Side 34 

FRØ

Frøet vil frem i dagen

Med sine skjøre hender.

Og vinker en morgen

Med stilk og blad.

Frøet kommer til oss

Utrettelig, med varme smil.

Frøet som vi sår

Har sin egen verden.

Frøet ber oss å elske

Gavmildt og ekte i tiden,

Som ruller frem

Og gir livet tro og håp.

SKYER

Tepper av stille skyer glir over land

Mens øynene daler i søvn.

Trett tar vi hendene tilbake

Og venter en annen sky.

Fra skyer ser vi tepper av skog over Afrika,

Og gjenglemte ørkenbyer.

Og sangen høres gjennom jungelen,

Sangen om føttene dine.

Den fattige løper med ord,

Og den rike finner ingen å dele med.

I kistebenken er alle nakne,

Men ordene forvandler den fattige.

I stillhet glir tepper av skyer forbi,

Og husene står tomme igjen.

Men ordene smiler til alle i verden

Som lengter etter kjærlighet.

Tepper av ord svever i sky og søker ditt hjerte.

Ordene er hender som løper i vinden

Og favner den elskede med varme føtter.