M.Skjelbred-Ill.
Side 35
LIVET
Livet
er fullt med muligheter.
Hver
dag oppleves en luftstrøm av muligheter,
Et
hav av muligheter.
Himmelhavet
reiser med oss
Som
frø i bølgene.
Er
du en perle i dette livet,
Søkker
du i havet.
Bare
frø kan reise tusen mil,
Bare
den som elsker
Når
målet.
GLADE
Glade
ansikter går opp kirkegolvet,
Og
glade venter de hverandre
Etter
en hektisk dag.
Lenge
er vi underveis, men gir ikke opp
Før
den ene kan smile glede
Inn
i en ny verden.
Gleden
ligger i luften,
Og
vi vet ikke hvor den kommer fra.
Gleden
er et tegn som viser veien
Opp
kirkebakken.
En
stjerne lyser i tårnet,
Og
englene synger med i kor
Når
de elskede gir hverandre ringen.
Vi
speider etter ordene som skal hjelpe
Når
speilet går i stykker.
Og
himmelbuen reiser seg i drømmen
Om å
føde et barn.
Vi
stiller oss i rekken med tomme hender.
Vi
har mistet alt, men søker lyset,
Så
vi kan finne frem en dag.
Side 36
BARE
VI TO
Vi
er skapt i samme leire,
Skapt
i samme rom.
Nå
deler vi den gleden
Å
være en av to.
Vi
deler seng og dyne
Og
ligger tett om natten.
Når
fuglene synger
Brenner
våre bål.
Vi
er formet til et bilde.
Dette
må vi elske.
Det
er vår kraft i livet
Å
kjenne Fader vår.
EN
GANG
En
gang var jeg vakker.
Og
alle som møtte mitt blikk
Ville
ha meg som sin,
Utvalgt
ved siden av sitt eget bilde
Som
en yndig orkidé.
En
gang vadet vi sammen,
Og
vugget på stien.
Du
holdt meg i armen
Og
kysset mitt kne,
Og
rommet og livet delte vi likt.
En
gang var jeg prinsen
Som
elsket en vordende dronning
Høyt
over alle stjerner.
Jeg
skalv når du sukket i lengsel,
Og
hjertet mitt løsnet i latter.
Det
er lenge siden nå
Du
hvisket mitt navn med kyss
Og
lekte med meg i vannet.
Men,
en gang vil jeg gi deg alt
Som
solen på trolldomsfjellet.
Side 37
EPLE
Barnet
gav fuglen eplet,
Og
fløy av sted.
Når
et eple kan fly,
Kan
et barn fly høyere
I
tankene og i drømmen.
Som
et frø kan bli til et eple,
Kan
et barn bli til et frø
Som
kan erobre verden
Med
kjærlighet.
Barnet
speiler seg i oss
Som
har levd lenge i landet.
Barnet
er som et kronblad
Som
gir av seg selv.
Gå
ikke glipp av måneskinnet,
Og
tell dine steg.
Livet
er som et kjerrehjul
Som
rusler og går.
Den
usynlige vinden rører
I
hjerte og sinn.
Barnet
lengter tilbake
Til
hagen i paradis.
Barnet
flyr i alder
Og
hviler i tuntreet ditt.
Eplet
gav visdom og ære
Og
renset vår sjel for hat.
Det
beste står så og lyser,
Et
frø og et elsket barn.
LANDSKAPET
Landskapet
synger i lyng og gras.
Solen
skinner dagen lang.
Vi
går i undring og speider på stien mot det hellige fjell.
Landskapet
er en gave fra Skaperen, Gud.
Vi
synger som barn, og drikker av kjærlighetens beger.
Side 38
DIKT
Et
dikt
Er
sin egen verden,
Som
et brød.
Dikt
meg hjem,
Sier
noen, og reiser i drøm
Til
et paradis.
Et
dikt kan være et barn
Som
reiser med tog eller fly,
Og
gir seg til kjenne
Med
ord
Som
smiler og ler.
Et
dikt er et hjerte
Som
åpner sin munn
Og
synger ditt navn
Til
du våkner.
Et
dikt er en bekk
Fra
evige kilder
Som
sveller opp i våre hjerter
Og
gir håp og trøst
Gjennom
livet,
Som
en elsket venn.
GNIST
Gnisten
springer gjennom verden.
Som
et lyn springer tiden
Og
åpner opp dører.
Gjennom
dager og netter springer gnisten
Gjennom
himmelrommet
Og
roper etter oss.
Den
som lytter kan høre, og den som speider kan se
Gnisten
som et fakkeltog,
Med
tusen barn som springer fra vulkanen
Som
brøler fra det innerste fangehull.
Side 39
DANS
Det
er tungt å trø dansen
For
den som er gammel.
Det
er tungt å danse i myra
Før
den er grodd til.
Men
dansen går, ja dansen går i ringen,
Og
kommer nærmere hver dag.
Det
glimter i dansende øyner
Over
hele jorden.
Det
danser i engler og troll,
Og
glemte minner.
Og
dagens lys danser i byene,
Og på
veien hjem, der lillebror sover.
Dans
oldinger og unge, dans vårens dans,
Før det
er for sent å danse.
Og
vokt deg for stive bein og smerter
Før jorden
åpner seg, og villdyret våkner.
ORD
Vi
skal ikke tie med ord
Som
ligger på hjertet.
Ordene
må få vinger og lys,
Og
fødes igjen og igjen.
La
ordene bli en del av galaksens skip
Som
seiler med honning og frukt.
Ordene
er en gåte fra en hemmelig fabrikk
I
Babel, eller Skapelsen vår.
Ordene
har mistet tid og vekt,
Og
ferdes fritt i rommet i åndedrakt.
Ordene
er våre hjelpere
Som
holder oss fast i ringen.
Ordene
flommer over mitt hode som solstråler,
Og
gir sjelen nye krefter, og en ny sang.
Og
englene hvisker i kor: Nåde, nåde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar