M.Skjelbred - Lysskjær
Side 24
BLIND
Blindhet
taler for seg selv.
Et
vindu er aldri helt lukket.
Våre
skygger samler seg i kisten.
Alt
er bra når vi sover.
Ut
fra fjellet strømmer vannet.
Kilden
blir åpenbart i oss.
Vi
er som en vev med mange tråder.
Bare
lyset gir fred og evig liv.
Den
blinde føler seg frem i mørket.
Den
seende snubler ofte i ord.
Den
blinde er skånt for å se smerte.
Den
seende må tåle blod.
INNERST
Innerst
i sørgehuset
Treffer
vi hverandre.
Uten
ansikt kan ingen se.
Vi
er gjester
Når
vi står fremfor speilet.
Hvem
er den fremmede
Som
vil inn?
Bare
et hjerte kan favne
Den
som er i nød.
Hver
den som sørger
Har
søsken.
UNDERVEIS
Lenge
var jeg underveis.
Nå
er jeg på fast adresse, på venterommet,
Der
alle må innom
Før
navnet blir lest opp.
Og
skiltet blir tatt bort
Som
ugress.
Side 25
KIRKE
Jeg
speidet etter en kirke
Og
fant glade ansikter.
Jeg
kjempet med ordet,
Og
fant spor etter en tåredal
På
kirkegolvet.
Jeg
så i benkeradene
Og
rundt alteret,
Men
fant ingen tegn på lidelse.
Tårene
må ha dryppet fra tavlen
Med
Kristi kors.
UTSIKT
Snakk
ikke utsikten i stykker,
Men
se bildet i sin helhet,
Og smak
alle godbitene
Før
solen forsvinner.
Utsikten
skifter fra dag til dag,
Fra
årstid til årstid.
Bare
den som kjenner sjelen,
Kan
snakke om utsikt.
Bildet
er et puslespill med ord
Som
åpner seg i vårt indre
Og
gir oss horisont med lys
Til
å feste blikket på.
Ta
vare på utsikten som seiler
På
de tusen hav med oss.
Bare
med denne utsikten
Kan
vi ha stø kurs mot målet.
Side 26
ALENE
Alene
er vi aldri under solstripen,
Som
fyller oss med skygge og glans.
Alene
bærer vi ikke verden,
Alene
maler vi ikke bildet om livet,
Men
sammen er vi med i koret,
Og
synger så lenge det er dag.
Alene
bærer vi vår søster og bror opp bakken,
Og
fyller sekkene for dem som skal lenger.
Alene
sår vi og høster, til snøen skjuler våre spor.
REIS
Du
vinker når jeg reiser,
Og
kysser når jeg er tilbake.
Du
beruser meg med ditt ansikt
Og
lyser for min fot.
Du
reiser med meg i livet,
Så
jeg er aldri alene.
Om
himmelen henger tungt,
Løfter
du meg med tro.
Du
gav meg drømmen og skatten,
Og
en båt å seile med.
Du
vinket når jeg gikk ifra deg,
Og
gråt når kisten ble senket ned.
Du
reiser som liljen i vannet
Og
følger de gamle stier.
Du
kommer nær meg, og lyser
Som
stjernen over Betlehem.
Du
er dronning, og løfter min panne.
Jeg
kysser ditt myke kinn.
Under
himmelen er du den samme.
En
engel i drømmen min.
Side 27
SAVN
Når
skogen dør
Har
vi savn og sorg i vår sjel.
Når
tusen bekker tørker ut,
Kjenner
vi smerte på kroppen.
Når
blomstene ikke åpner seg mer
Og
graset aldri blir grønt,
Da
roper Gud dine knokkelhender,
Og spøkelsesskogen
gråter.
Da
blekner hud og hår,
Og
ungdommen flykter i hast.
Med
likklær går de gamle til kirken,
For
det er sorg over hele landet,
Og
ingen kjenner seg selv.
Døden
har tatt seg til rette.
BYGGE
Med
små midler kan noe stort bli til.
Med bruddstykker
ble templet opphøyet.
Men
hver den som tror, skal oppleve større ting.
Med
håpet har vi sett veien til Paradis.
Med
håpet kan vi vandre uten frykt.
Våre
hender er i Hans, som skapte verden.
Vi
bygger av frø en hel skog.
Et
hus blir til en by.
Av
bruddstykker blir bildet til et tempel
For
alle nasjoner og tungemål.
Og i
dette byggverket
Kan
vi se Gud.
Side 28
STILLHET
Stillheten
ba deg følge med
Bak
skogens gull,
Høyt
opp på fjellet
Der
ferdselsårene gikk i gammel tid.
Stillheten
senket seg i ditt øye
Under
åpen himmel,
Der
sporene ennå er synlige
I en
gammel hvilestein.
Stillheten
er en vei gjennom livet
For
frø som skal spire
Og
moden frukt som skal falle til ro
Under
gamle trær i fattigmanns jord.
Stillheten
bortenfor alt
Lyser
av blomster og gull.
Der
er forventningen stor
Å få
møte hver pilegrim som banker på.
EN
KVELD
En
kveld kom hun
Og
tigget om å få hvile i stolen.
Og
jeg ville gi henne alt.
Hun
kom med hendene fulle
Av
kjærlighet til livet.
Jeg
gav henne lov til å ligge
Tett
ved min beste side.
En
kveld kom hun i hagen
Og
spurte etter epler.
Jeg
gav henne hele treet,
Og
vann fra den hellige kilden.
Hun
kom med et åpent hjerte
Og
gav meg en blomst.
Hun
tigget om å få være min
Til
fjellene stuper i havet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar